“Tyven, tyven skal du hete..”
Narvesen sin logo. (C) Narvesen.
“…for du stjal min beste venn”. Slik går songen, men det stemmer ikkje i mitt tilfelle. Eg stal ikkje den beste vennen din, eg stal ingenting, eg! Men det trudde ikkje Narvesen-dama eg møtte idag.
Jau, for i dag var eg i byen, ikkje for å gjere noko spesielt. Medan mamma var på nokre klesbutikkar, gjekk eg i banken og satte inn penger. Ettersom eg veit at mamma brukar lang tid på å kikke på klær, gjekk eg over til Narvesen som lå nokre hundre meter unna. Det er ein stor-Narvesen, altså at den har masse bladar ogsånn. Og det liker eg, for eg liker å sjå på bladar.
Så vandra eg litt rundt i butikken, såg på bladar, avisar og nye produktar i brushylla medan eg venta på mamma. Også kjøpte eg ein sånn muffins, for å ha noko å ete på. Når eg nettopp hadde sett på ein utenlansk avis kom butikkdama bort til meg og sa meg høg stemme at dersom eg ikkje skulle kjøpe noko, skulle eg berre komme meg ut av butikken. Eg byrja litt å lure på kvifor, om dei ikkje liker kunder kanskje? Neidå, “også kan du godt sette fra deg det du har stjelt” sa ho.
I ein sånn situasjon er eg ikkje flink å komme med ord. Det er kanskje ikkje så rart når dei ansatte brasar bort til deg og trur at du stel. Eg sa at eg ikkje hadde stole noko, men gjekk lydig ut av butikken.
Som eg nevnte hadde eg vore i banken i forveien for å setje inn pengane eg hadde spart opp. Sparetreet er litt svært og klumpate, og upraktisk å ha med seg. Men eg måtte jo ha det med meg, så eg la den i hettegenserlomma. Det er nok sikkert difor dei reagerte, men dei kunne godt bedt om å få sjå kva som var i lomma. Dei kunne jo ikkje ha sett at eg hadde teke noko. Kanskje dei ikkje likte jakka mi, den fine jakka mi som har litt for mange lommer og med vottar og lue i for alle tilfellers skyld. Men å kaste meg ut, nei det forsto eg ikkje.
Især forsto eg ikkje når eg hadde kjøpt muffins, OG hadde vore i butikken såpass lenge at dei kunne danne seg eit bilete av meg. Hadde eg vore tjuv, hadde eg ikkje vore der så lenge at dei hadde lagt merke til meg.
Og når ein vert kasta ut på denne måten i ein butikk, gjer det noko med meg som får meg til å føle meg uvelkommen i andre butikkar òg. Det er ekkelt. Og nei, eg kjem ikkje til å gå dit ein gong til, med mindre eg må.
Nei, det e dårlig taktikk for en butikk å anklage folk for sånt. Vil de ha kunder, eller? I de fleste butikker e du nok velkommen, og det e du sikkert også i den narvesen der. E antar du vet kem dama som kasta deg ut er. Da vil e forslå at du kontakte sjefen for en butikken, og fortelle ho ka du har opplevd, e du heldig får du no godtgjøring av ett eller anna slag.
Om nokon hadde skulda meg for tjuveri, ville eg uansett krevd saka oppklart. På ein eller annan måte måtte eg ha fått fram at eg ikkje hadde stelt noko, og personen som først hadde anklaga meg måtte ha beklaga seg før eg kunne gått der i frå.
Ungdom med hettegensar som er lenge i ein kiosk eller butikk blir sjølvsagd mistenkt for steling. Årsaka til mistanken bunnar i erfaring. Butikkdama var sikkert minst lika redd og usikker som du kanskje blei, og då endar ofte sånne her situasjonar ganske så rart.
Neste gong bør Petter krevja å bli trudd, og du bår sa absolutt få ei unskulding før du går!
Petter! Sånt der finn man sæ ikke i!
Returner til butikken! D skal ikke være sånn, eller som TR sir, få tak i daglig leder eller butikksjef å få ordna opp i saken!
Drøyt, altså!
Jeg tror ikke jeg heller hadde kommet på noe lurt å si der og da, men i ettertid er det jo lett å tenke seg ut morsomme scenarioer.
For eksempel kan man jo si unnskyld meg, og at man på ingen måte finner seg i å bli anklaget for sånne ting, at man vurderte å kjøpe et blad eller fem (skader jo ikke å la dem angre litt), men at nå kan de bare glemme det. Og forresten smakte muffinsen mugg, og du vil ha tilbake pengene med en gang, for neste punkt på lista di er å gå rett til lokalavisa og høre om de er interessert i en sak om at Narvesen selger mugne muffins og anklager kundene sine for tyveri.
Ellers kan man si javel, hva da? hvor da? Ransak meg gjerne, du, men du finner ingenting. Og når du ikke har funnet noen ting er mitt neste stoppested lokalavisa (lokalavisa spiller alltid en stor rolle i mine helte-historier;)), de er sikkert interessert i en sak som dette.
Eller, og dette er den siste, altså, jeg lover, kan man jo ta det med et smil, og prøve å finne ut hva i all verden hun tenker på. Hvorfor tror du jeg har stjålet noe? Hva tror du jeg har stjålet? Er det fordi jeg er ungdom? Fordi jeg går i hettegenser? Begge deler? Ville du snakket sånn til en voksen? Hvordan ville du likt det om noen andre snakket sånn til deg?
Så kanskje hun skjønner helt av seg selv at hun er tjukk i huet..
Skjønner Narvesendama godt jeg. Hva slags folk er det som driver rundt i en kiosk med en muffin i hånden? Er det normalt å henge rundt inne på Rema1000 eller en bensinstasjon?
Man handler, eller tittet på det man vurderer å handle. Altså konkret adferd. – Man henger ikke rundt og glaner på blader, brus og Gud vet hva. De ansatte måå også ha annet å gjøre enn å følge med på en som bare henger rundt.
Derfor er det overmåte rettferdiggjort at du ble bedt om å gå da du hadde handlet, og i tillegg hengt en stund i lokalet.
Det som ikke er ok, er at du blir beskyldt for å stjele. Det går ikke an uten konkret mistanke.
Støtter deg der. Mulig dette var en hersketekninkk for at du skulle få fart på deg :=)